Litt om kontursaging og inlay

Valgte å gå til innkjøp av en Hegner Multikutt 1. Jeg valgte denne pga. nøyaktighet, driftsikkerhet og generelle anbefalinger av folk som driver med kontursaging. (Tysk kvalitet så det holder)

Bladet har ingen stift for feste av bladet i hver ende slik som man vanligvis ser på billige kontursager. Stiften ødelegger også muligheten til å bore små hull i finér for å tre bladet igjennom finéren.(dette er man helt avhengig av når man skal f.eks. arbeide med inlay, marquerty, wood scrolling)

Standard sagblad

Sagblad som hindrer opp flising av emnet (har ikke noe problemer med dette)

Sagblad med låsestift

Her ser man størrelsen på bladet sammenlignet med en kulepenn.

Det tynneste bladet til denne saga som man kan bruke til finér osv. er 0,35 mm tykt og 0,8 mm dypt. (bladtype 1)

Har her testet på en 19 mm trebit. (kuttet med bladtype 9, det groveste bladet)

Har nå flyttet meg inn i gutterommet. Vil her prøve å forklare mine tester/erfaringer (hvis en kan kalle det etter noen dagers bruk 🙂 )

Ved kutting i 90 grader vil man få en synlig snittlinje siden bladet fjerner 0,35 mm. Dette kan gjøres usynlig med lim og trespon.

Ved å sage i 10-15 grader kan det stille seg annerledes.

Snittet på bildet over har en synlig snittlinje, men hvis man forskyver trestykkene mot hverandre i lås blir snittlinjen helt tett. (det som ser ut som åpning er kun skygge)

Tenk dere nå at trestykket i utgangspunktet var finert med f.eks, eik før kuttet ble gjort. (den sorte streken på siden representerer eikefinéren). På høyre side av snittet ser dere at finéren er en tykkelse høyere en på venstre side pga. trestykket er presset i lås. Ved å slipe ned trestykket på høyre side slik at finéren forsvinner, vil vi få en perfekt usynlig skjøt med eikefinér på venstre side av snittet og furu på høyre side av snittet.

Nytt trestykke kuttet i 10 grader.

Har her valgt å ikke slipe trestykket helt ned på den synlige siden, slik at dere ser hvordan det kan bli.

Snittlinjen er helt tett og passformen er helt 100 prosent etter at jeg har presset bitene sammen og slipt ned front- og bakside. Etter dette forsøket fikk jeg en masse idéer som vil bli prøvet ut etterhvert 🙂

Inlay

Så over til inlay. Målet her er å fjerne en bit av finérplata, og sette inn en ny bit med finér av et annet treslag for å lage mønster eller bilde med perfekt passform. Det man kan gjøre for å få to like finérstykker er å legge to forskjellige finértyper oppå hverandre og så sage ut formen samtidig i 90 graders vinkel.

Da får man to like stykker. (ser at jeg har klart å snu den ene finérplaten opp ned, men de er like)

Disse 2 finérbitene kan da byttes om, da de er helt like. Problemet er at saga har fjernet 0,35 mm av finéren slik at du får en åpning hele veien rundt. Dette vil vi unngå.

For å unngå dette, saget jeg igjennom begge finérplatene samtidig med 10 graders vinkel. Dette gjør at den platen som ligger nederst blir større enn den som ligger øverst pga. vinkelen på bladet. Man har da fått en perfekt passform når man bytter om finérplatene 🙂

Eksempelet over fungerer greit så lenge man kan kutte igjennom kanten på begynnelsen av snittet.

Hva gjør man når man ikke vil ha et synlig kutt på kanten i eksempelet over? Siden min erfaring i kontursaging er tilnærmet null, fikk jeg en forklaring på hvordan dette løses av en møbelsnekker/kunstner. Løsningen er å bruke et distansefinér imellom finérplatene som skal brukes.

Man borer altså i avkapp-delen av finérplaten og i distansefinéren. Siden man har veldig lite å gå på når det gjelder opp-boringen av hullet til sagbladet, er det en stor fordel at bladene ikke har stifter som låsefunksjon til bladet. Stiftene hadde gjort at hullet til sagbladet måtte økes ifra 1 mm til kanskje 5 mm. (jeg ser at tegningen er snudd opp/ned i forhold til virkeligheten, men prinsippet er der 🙂 )

Har fått tilbakemelding om at tegningen er noe misvisende. Prøver med en ny forenklet tegning 🙂

Et nærbilde av snitt som er saget med kontursaga. (når jeg ser på bildet under, fikk jeg plutselig idéer til panel-diffusorer 🙂 )

Er helt i startgropa når det gjelder bruk av saga, men har noen prosjekter i hodet som må prøves ut i løpet av høsten/vinteren 🙂

Marquetry

Har laget et enkelt bilde for å vise fremgangsmåten når man skal lage bilde i finér. Glem design, form, hva det skal være, er kun interessert i arbeidsmåten og rekkefølgen ting blir gjort på.

Som sagt tidligere, har jeg null erfaring i dette, dette er en gjengivelse av det jeg tror er riktig. For å lage et bilde må man bestemme lagene i bildet. Dette bestemmer rekkefølgen på utskjæringene i bildet. Utskjæringene gjøres ellers som om det var inlay med 8-15 graders vinkel i kuttet og 2 lag med finér.

Strektegning av bildet som en vil ha kan limes på finéren, eller så kan man bruke et gjennomsiktig papir (stensil). og overføre del for del.

Det laget som er «bakerst» i bildet blir lag 1. Boring av saghull til hvert lag plasseres i neste uferdige lag. Det vil si at hull til lag 2 bores i lag 3. Ved å gjøre dette vil man kamuflere hullet til lag 2 med lag 3 osv.

Når man kommer til det øverste laget (lag 7), kan man ikke bore hullet slik at det blir synlig. Man må da bruke distansefinér og bore i avkappet. De som kan dette ville nok redusert antall lag for å være mer effektiv, men man må da bruke distansefinér når man har mange utskjæringer i samme lag.

og nei, jeg er ikke sponset av svendsen eksos….

Hadde en bit 26 mm eikeplate som jeg ville gjøre et eksperiment på. Kuttet et par buer i plata og la inn en strimmel med 1 mm aluminium. Siden sagbladet er 0,35 mm tykt, blir ikke passformen 100 prosent, men som et forsøk er dette godkjent. Aluminiumen må pusses på limflatene da aluminiumen er eloksert slik at limet ikke sitter godt nok. Har limet med vanlig trelim, men kommer til å bruke Tec7 i ettertid.

Det kommer vel ikke som noen overraskelse at jeg brukte eik og aluminium sammen, men det er vel «min» greie 🙂

Utrolig hva litt olje gjør med et trestykke…

Det som jeg ser for meg litt frem i tid, er å klippe 5 mm strimler av 0,5 mm og 1,0 mm aluminium, og felle dette ned i et mønster som blir frest ned med overfres i f.eks et bord. (bordet som står i filmrommet ble laget som en nødløsning da jeg manglet et bord når guttungen skulle feire bursdag i filmrommet, her er det muligheter). Må da sjekke om det finnes 0,5 og 1,0 mm pinnefreser med riktig mål på tangen.

Vurderer også og lage en «banding», dvs. en laminert pakke med forskjellige finértyper som blir tynnskjært på båndsag som i ettertid kan felles ned. Problemet er at banding ikke er særlig føyelig siden den er laminert.

Men det som er mulig, er å legge inn en mørk 1 mm finér imellom aluminiumen og eikeplata. (blir selvfølgelig mer arbeid 🙂 ). Fordelen er at pinnefresen kan økes til 3 mm istedenfor 1 mm.

Litt om 90 graders svinger. De første svingene en lager blir fort som på bildet nedenfor. Dette er fordi en ikke kjenner saga godt nok, og fordi en er litt for forsiktig i forhold til å presse bladet. (minner dere på at kuttet er kun 0,35 mm bredt)

I overnevnte tilfelle må man kutte 2 ganger til før man får hjørnet vekk.

Etter litt øvelse får man hjørnene til å bli bedre. (mangler litt til for å det 100 prosent, men det kommer etter hvert)

Dette er gjort i en operasjon uten å gå tilbake i kuttet med bladet.

Det som fungerer for meg er å sage linjen helt frem til hjørne, for deretter å stoppe på streken, snu emnet 90 grader uten å mate mot saga for så å sage videre.

Her har jeg også gjort noen tester, for å finne ut hva som er mulig. Den firkantede biten på venstre side er den biten som er på bildet over.

Hegner kaller bladene sine for «on the spot turn», så det ligger vel noe der.

En annen ting som er viktig, er å velge riktig blad i forhold til tykkelsen på emnet som en skal kutte i.

Ryddet litt opp for å se hva jeg hadde igjen av finér. Ser ut som at jeg kun har igjen eik og mahogany.

Tykkelsen på eike finéren varierer ifra 0,6 mm til 3 mm.

Har litt eik igjen med variert fargespill. Burde vel holde en 10-15 år fremover.

Ved kutting av finér vil jeg anbefale en Japansk trekksag med utskiftbart blad. Til 1 mm finér trenger man kun å trekke sagen 3-4 ganger før man er igjennom. (fåes bl.a på Clas Ohlson)